Med prisfall inn mot vinterkulda

Med prisfall inn mot vinterkulda

Mot normalt! Spotprisen for Norden er fallende inn mot vinteren. Denne pristrenden skiller seg tydelig ut fra hva vi er vant til.

Normalt så ser vi de laveste strømprisene om sommeren og de høyeste om vinteren. Men i år ser vi ut til å ha lagt de høyeste prisene bak oss. Systemprisen i Norden havnet på 43,04 €/MWh, noe som er ned mer enn 10 % siden september. Men selv om priskurven nå peker nedover, er det svært langt igjen til bunnen. For prisene er fremdeles høye: Oktober-prisen er mer enn 40 % over snittprisen de siste 5 år, og ligger 20 % høyere enn snittprisen de siste 10 år.

 

Fra tørt til vått

Mye av prisfallet handler om at en knusktørr sommer med svært høye strømpriser ble avløst av en klissvåt høst. For mens mange av oss nøt late, varme sommerdager i juli og august, mens vi ofret et minutts stillhet for de som hadde kjøpt seg billetter til Syden, var det ikke bare bøndene som etterhvert ønsket seg regn. Og regnet kom.

Selv om mye av nedbøren fant nye vannveier ned mot havet, klarte vannkraftprodusentene å fange opp mye i magasinene. Dette påfyllet preget i stor grad ressursforbedringen gjennom august og september, men også gjennom oktober har vi fått mer enn normalt med nedbør inn i kraftsystemet. Disse vannmengdene har i sin tur presset spotprisen ned fra de rekordhøye nivåene i sommer. Da regnskyllene sto på som verst, fikk Vestlandet dager med spotpriser ned mot € 6/ MWh. Et par timer havnet prisen faktisk under € 2/ MWh, som en ekstrem kontrast til tørkesommerens nivå.

 

Fra import til eksport

Men før regnet kom, sørget de lave vannmagasinene i sommer til at vi importerte mye kraft fra Europa til Norden. For at en slik import skal bli lønnsom for selgerne, må prisen i Norden ligge høyere enn prisen i området strømmen importeres fra. De skyhøye sommerprisene er nå altså på vei nedover inn mot vinteren – stikk i strid med normal syklus.

Siden vannmagasinene nå har fått store påfyll, har også importen av kraft fra Europa stoppet opp – og det eksporteres igjen mer kraft enn det importeres. Akkurat dét er i alle fall som normalt.

 

Fra grådighet til frykt

Aksjemarkedene har, etter en lang periode med opptur, sett en skikkelig korreksjon gjennom oktober. God vekst i økonomien har lenge sørget for jevnt stigende aksjekurser, og skapt en optimisme som også har smittet over på råvaremarkedene. Dermed har vi også sett høye priser på energiprodukter. Kostnaden for å produsere strøm i Europa, basert på fossil energi, har steget jevnt gjennom hele 2018.

Men de siste ukene har frykten overtatt i aksjemarkedene. Og det tok ikke lang tid før den smittet over på råvaremarkedene. For Europas del ser vi i tillegg til en økende frykt for handelskrig og global avkjøling av økonomien, en uro for følgende av høy italiensk og tyrkisk statsgjeld, og usikkerhet på om Storbritannia får noen avtale for utmeldingen av EU.

Brexit-løsningen kan også komme til å påvirke prisen for utslippsrettigheter av CO2 i Europa, noe som igjen har stor betydning for prisen for strøm i de europeiske landene vi importerer og eksporterer fra. Og akkurat nå er altså situasjonen at vi nærmer oss den kalde årstida med en priskurve som peker ned. Mot normalt.