Nå avgjør makteliten i Europa fremtidens kraftpriser

Nå avgjør makteliten i Europa fremtidens kraftpriser

Denne uken forhandles det om klimaspørsmål i FN og EU. Den tyske regjeringen har heller ikke kommet til enighet. Utfallene i de tre forhandlingene kan sammen ha store konsekvenser for energiprisene i Europa de kommende årene. 

Det antas at forhandlingene i EU, FN og den tyske regjeringen ender med at samtlige instanser innfører tiltak som skal redusere bruken av fossil energi. 

Status Quo
 
Det har vært mye usikkerhet i kraftmarkedet i Norden og resten av Europa den siste tiden. Etterspørselen etter kull i Asia og uroen i Midtøsten preger markedet. Kullprisen øker som følge av den høye etterspørselen, og oljeprisen fortsetter å stige på grunn av uroen i Midtøsten. På toppen av dette kommer forhandlingene i EU, FN og den tyske regjeringen – og skaper enda mer usikkerhet. 

Forhåpentligvis ingen overraskelser
Mandag denne uken åpnet FNs klimakonferanse. Tusenvis av deltagere fra hele verden skal ta Paris-avtalen et steg videre. Onsdag satte representanter fra EU seg ned for å forhandle om hvordan det nye utslippskvotemarkedet skal se ut etter 2020. Markedet mener utfallet av FNs klimamøte og forhandlingene i EU er forutsigbart. Med mindre FN eller EU kommer med noen store overraskelser, vil ikke kraftprisene påvirkes noe særlig av utfallet av disse forhandlingene.

Umulig å si hva utfallet blir
FN og EU har satt en frist for når de skal bli ferdig med sine forhandlinger. I Tyskland kan regjeringsforhandlingene drøye ut året.

Og det er uenighetene mellom de tyske regjeringspartiene som skaper mest usikkerhet i kraftmarkedet, og som kan ha størst konsekvens for kraftprisene i Europa de kommende årene. Så langt har det vært helt umulig å si hva som vil bli utfallet av forhandlingene og når partene vil enes. Det er derfor enn så lenge vanskelig å si hvordan utfallet av forhandlingene vil påvirke kraftmarkedet i Norden.

Går ikke med på De Grønnes krav
Det tyske regjeringspartiet De Grønne ønsker store kutt i landets CO2-utslipp snarest. Opprinnelig krevde de at 20 kullkraftverk skulle tas ut av drift. Motparten, FDP, har sagt at de ikke kan gå med på dette kravet. FDP sin begrunnelse er at nedstengingen vil gjøre stor skade på den tyske industrien, og videre ha uønsket effekt på den tyske økonomien.

Nå kan det virke som De Grønne har firt på sine krav. Det har blitt kjent at de kan være villige til å trekke tilbake kravet om å stenge ned kullkraftverkene.

Tyskland er avhengig av nabolandene
Tyskland har satt ambisiøse klimamål de skal nå innen år 2020. For å nå disse målene må de innføre et eller flere tiltak som får ned CO2-utslippene.

Hvis forslaget om å stenge ned kraftverkene kastes, er det større sannsynligheten for at de vil foreslå å innføre minstepris (et prisgulv) på CO2. Dette vil redusere utslippet, men som en følge er det også ventet at også tysk industri kan bli mindre konkurransedyktig sammenlignet med industri i andre deler av Europa. Hvis de skal ivareta egen industri, og samtidig redusere utslippene av CO2 kan Tyskland derfor være avhengig av å få med seg Frankrike, Nederland og andre naboland i vest på innføre et kollektivt prisgulv.

Vil påvirke markedet i årevis
FN og EUs forhandlinger og uenighetene i den tyske regjeringen er enkelthendelser som sammen kan forandre det Europeiske energimarkedet i årevis fremover. Markedet priser inn en premie på kraftprisene fra 2020 og utover. Høyere kraftpriser vil stimulere bygging av ny fornybar energi, som etterhvert vil være med å presse prisene ned igjen på sikt. 

Grafene fra sending kan lastes ned her. Har du ikke tilgang til YouTubekan du se sendingen i vårt nyhetsrom.

  • Se ukens kraftkommentar

 

LOS Energy følger utviklingen i energimarkedene tett og sender markedsoppdatering ukentlig

Ja takk, jeg vil motta nyhetsbrev fra LOS Energy